Haugesund Sparebank har hatt et krav til ren kjernekapital på 11,5 prosent, inkl. bufferkrav i 2017. Det motsykliske bufferkravet økte fra 1,5 til 2 prosent fra 31.12.2017, slik at kravet til ren kjernekapital pr. 31.12.2017 er 12 prosent.

Systemviktige banker (de største bankene i Norge) fikk ytterligere krav til kapitaldekning ved innfasing av 1 prosent systemrisikobuffer medio 2015 og ytterligere 1 prosent systemrisikobuffer medio 2016, slik at disse bankene har et krav til ren kjernekapital på 14 prosent.

Finanstilsynet gjorde også i 2017 vedtak om pilar 2-krav for Haugesund sparebank. Basert på dette vedtaket skal Haugesund Sparebank ha kapital utover minstekrav og bufferkrav tilsvarende 2,9 prosent av beregningsgrunnlaget (pilar 2-krav) for risikoer som foretaket er utsatt for og som ikke, eller bare delvis er dekket i pilar 1. Pilar 2-kravet skal dekkes av ren kjernekapital.

Haugesund Sparebank har som mål en ren kjernekapital på 16,5 prosent pr. utgangen av 2017 (konsolidert med Verd Boligkreditt AS 15,25%).

Haugesund Sparebank har pr. 31.12.2017 en ren kjernekapital på 17,56 prosent (konsolidert med Verd Boligkreditt AS 16,55%). Det vises i denne forbindelse også til utvidet informasjon om bankens kapitaldekning i note 6 og i bankens Pilar III dokument offentliggjort på bankens hjemmeside.

Kravene til likviditetsstyring forsterkes også, med utvidede krav både til strategier, måling, rapportering og oppfølging av likviditeten i bankene.

Strengere krav til kapitaldekning og likviditet forsterker kravet til risikostyring, og Haugesund Sparebank legger løpende stor vekt på å tilpasse seg de nye kravene med tilpassede tiltak til risikostyring.

Kapitalkravene er et tredelt system inndelt i såkalte pilarer:

Pilar 1 omhandler minstekrav til kapitaldekning.

Pilar 1 er en videreutvikling av det tidligere kapitaldekningsregelverket (Basel I) og omfatter kapitalkrav for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. I Pilar 2 er imidlertid bankene pliktige til å tallfeste bankens behov for kapitaldekning/buffer utover minstekravet hensyntatt spesifikke risikoer i den enkelte bank.

Pilar 2 omhandler institusjonenes vurdering av samlet kapitalbehov og tilsynsmessig oppfølging.

Ifølge Pilar 2 skal altså Haugesund Sparebank begrunne sin kapitaltilpasning. Det innebærer blant annet å vurdere kapitalbehov for risikoer som ikke er dekket i Pilar 1, kapitalbehov for vekst, samt å fastsette hvor mye over minstekravene banken skal legge seg. Beregningen utføres minst en gang pr. år.

Haugesund Sparebank har i sine forretningsmessige mål/strategier mål på kapitaldekning og egenkapitalrentabilitet. Disse målene gjennomgås regelmessig som ledd i bankens budsjett- og strategiprosess. Sett under ett stiller disse målene krav som skal sikre at banken har en størrelse på egenkapitalen som medfører en effektiv egenkapitalbruk i forhold til bankens størrelse og risikoprofil. Haugesund Sparebank skal ha en egenkapital som medfører at banken kan oppnå en konkurransedyktig egenkapitalavkastning og ha konkurransedyktige vilkår i innlånsmarkedene. Egenkapitalen skal også sikre at banken kan utnytte vekstmuligheter i markedet, samtidig som minstekravene til kapitaldekning oppfylles med en margin som er tilpasset bankens risikoprofil og risikotoleranse.

Finanstilsynet kan i forbindelse med sin gjennomgang av bankenes ICAAP vurdere bankens risikobilde på en annen måte enn bankene selv, og i den sammenheng pålegge bankene andre og utvidede kapitalkrav. Finanstilsynet har i denne sammenheng vedtatt at Haugesund Sparebank skal ha kapital utover minstekrav og bufferkrav tilsvarende 2,9 prosent av beregningsgrunnlaget (pilar 2-krav) for risikoer som foretaket er utsatt for og som ikke, eller bare delvis er dekket i pilar 1. Pilar 2-kravet skal dekkes av ren kjernekapital.

Pilar 3 omhandler krav om offentliggjøring av finansiell informasjon.

I Pilar 3 stilles det krav om offentliggjøring av finansiell informasjon. Det er krav om at dette skal skje på Internett. Informasjonen kan imidlertid samordnes med noteinformasjon som også legges ut på Internett. Informasjonen skal dekke Haugesund Sparebanks tilpasninger til og oppfyllelse av kapitalkravsregelverket, blant annet spesifikasjoner og begrunnelser samt rutiner for styring og kontroll av bankens viktigste risikoer, inklusiv organiseringen av risikostyringsfunksjonen for hver risikotype. Prosessen for å vurdere samlet kapitalbehov skal også beskrives. Offentliggjøringen på Internett skjer samtidig med offentliggjøringen av regnskapet for 2017.

Styring og kontroll av risiko i Haugesund Sparebank: For risikostyringsformål skiller Haugesund Sparebank mellom følgende risikokategorier:

Kredittrisiko er risiko for tap som skyldes at bankens kunder ikke oppfyller sine betalingsforpliktelser overfor Haugesund Sparebank.

Markedsrisiko oppstår som følge av bankens usikrede posisjoner i rente- og egenkapitalmarkedene.

Likviditetsrisiko er risikoen for at banken ikke kan overholde sine betalingsforpliktelser. Operasjonell risiko er risikoen for tap som skyldes svakheter eller feil ved prosesser og systemer, samt feil begått av ansatte eller eksterne hendelser.

Kredittrisiko

Bankens visjon, forretningsidé og forretningsmessige mål/strategier ligger til grunn for all kredittvirksomhet. Engasjementsporteføljen skal ha en kvalitet og sammensetning som er forenelig med bankens målsetting om en moderat risikoprofil og som sikrer bankens lønnsomhet på kort og lang sikt. For høyrisiko-engasjement skal målsettingen være enten bedret klassifisering eller avvikling av kundeforholdet. Mål om å nå volum/markedsandeler skal ikke gå på bekostning av fastsatte kvalitetskrav.

For å unngå store risikokonsentrasjoner følges eksponering mot store enkeltkunder, bransjer og geografiske områder nøye. I tillegg til oppfølging av risikoklasse følges eksponering mot kredittrisiko opp med hensyn til kredittkvalitet og sikkerhet. Kredittene innvilges i henhold til bankens strategier, nøkkelkontroller og kreditthåndbok. Kredittfullmaktene er personlige og er størrelsesmessig gradert. For større kreditter er det en todelt beslutningsprosess, eventuelt beslutning i kredittkomite eller i styret etter innstilling. Todelt beslutningsprosess benyttes også avhengig av risikoklasse, likviditet og betjeningsevne etter en renteøkning på 5 prosentpoeng.

I den ordinære utlånsvirksomheten legges det stor vekt på betjeningsevne og sikkerhet. Alle nye engasjementer risikoklassifiseres. Mislighold og overtrekk overvåkes nøye, og styret får seg forelagt oversikter vedr. mislighold og overtrekk kvartalsvis. Styret får også forelagt seg oversikt over alle store løpende engasjementer minst fire ganger pr. år og risikoprofilen på kredittporteføljen kvartalsvis. I tillegg rapporteres alle bedriftsengasjementer og personkundeengasjementer to ganger pr. år fordelt på risikoklasser. I henhold til nye retningslinjer rapporteres nå nye boliglån kvartalsvis til styret basert på Finanstilsynets forskrift om innvilgelse av lån til boligformål. Risikoklassifiseringen pr. årsskiftet bekrefter at det er skjedd en betydelig bedring ved at alle de tre risikoklassene med lavest risiko har økt, mens de to klassene med høyest risiko er redusert. Engasjementer med svak risikoklassifisering blir gjenstand for minimum kvartalsvis tapsvurdering uansett om det ikke er avdekket andre tapshendelser. Risikoklassifiseringssystemet danner også grunnlaget for input i bankens modell for beregning av gruppenedskrivninger.

Avslutningsvis danner også innlagte datakontroller, avviksanalyser, rapportering og overvåking en viktig del av bankens risikostyring på kredittområdet.

Markedsrisiko

Markedsrisiko i Haugesund Sparebank relaterer seg hovedsakelig til renterisiko og aksjerisiko. Styret følger opp risikoene ved tett rapportering, og er svært bevisst på at disse risikoene skal være lave. Aksjerisikoen er relativt lav idet banken er svært lite eksponert i aksjer utover strategiske plasseringer i samarbeidsselskaper, jfr. note 4. Samlet eksponering i aksjer utgjorde 1,3 prosent av forvaltningskapitalen, hvorav kortsiktig plassering i omløpsaksjer kun utgjorde 0,01 prosent ved utgangen av 2017.

Bankens renterisiko relaterer seg primært til bankens fastrenteinnskudd og obligasjonsgjeld, samt plasseringer i fastrenteutlån og obligasjoner. Videre har banken en spreadrisiko relatert til de plasseringer som er gjort på obligasjonssiden på begge sider av balansen. Bankens styring av disse risikoene medfører at renterisikoen på samlet balanse vurderes å utgjøre ca. 3,7 millioner kroner ved en renteendring på 2 prosentpoeng. Spreadrisikoen kan ved en ugunstig utvikling i markedet bli høyere, men banken vurderer også denne som relativt lav.

Likviditetsrisiko

Likviditetsrisiko blir styrt, målt og rapportert på flere nivåer i banken. Styret har etablert rammer som legger begrensninger på bankens likviditetsforfall innenfor ulike tidsperioder. I tillegg er det etablert rammer for strukturell likviditetsrisiko som innebærer et mål om innskuddsdekning på minst 85%. Likviditetsrisikostyringen inkluderer også stresstester der det simuleres på likviditetseffekten av en eller flere negative hendelser på kredittap og forverret likviditet. Resultatet av slike stresstester inngår i informasjonsgrunnlaget for bankens rammer og beredskapsplan på likviditetsområdet. Innfasing av nye likviditetskrav har medført nye og utvidede krav til strategi og rapportering, samt nye rutiner for oppfølging av de nye likviditetskravene.

Banken har en obligasjonsgjeld på netto 600 millioner kroner. 200 millioner kroner av dette har forfall i juni 2018. Vektet gjennomsnittlig løpetid på obligasjonsgjelden utgjør 22 måneder.

Likviditetsstyring i Haugesund Sparebank innebærer for øvrig opprettholdelse av en bred innskuddsbase fra så vel person- som bedriftskunder samt en diversifisert finansiering av virksomheten for øvrig. Innskuddenes andel av utlån til kunder (innskuddsdekningen) har gjennom året vært på ca.  100,8 prosent. Banken legger stor vekt på å ha lav likviditetsrisiko og gode likviditetsbuffere, og har også etablert kommiterte trekkrammer i DNB på 400 millioner kroner. Banken har også stilt deler av beholdning av obligasjoner og fondsandeler som sikkerhet for lån i Norges Bank, jfr. note 9d, og hadde pr. årsskiftet en ubenyttet lånerett i Norges Bank på ca. 350 millioner kroner.

Finanstilsynets likviditetsindikatorer beregner bankens forhold mellom stabile finansieringskilder og illikvide eiendeler. De to indikatorene beregner hvor stor andel av bankens illikvide eiendeler som er finansiert med løpetid over henholdsvis en måned og et år. Haugesund Sparebanks indikatorverdier har gjennom hele året ligget på høyde med interne mål. Likviditetsindikatoren, LCR (likviditetsdekningsgrad = 161), viser også gjennomgående gode tall. Haugesund Sparebank vektlegger å ha gode relasjoner til norske banker og lånetilretteleggere og å gjøre banken kjent i det norske kapitalmarkedet. Alle bankens obligasjonslån er notert på ABM (Alternative Bond Market).

Operasjonell risiko

Styring av operasjonell risiko har høy prioritet i banken. Bankens leder for risikostyring har dette som en viktig arbeidsoppgave. Bakgrunnen for vår sterke satsing på dette området er blant annet en sterk teknologisk utvikling og stadig økende krav fra både kunder, myndigheter og andre interessegrupper.

Styret har vedtatt strategidokument vedrørende operasjonell risiko. Dette strategidokumentet skal bidra til at operasjonell risiko håndteres på best mulig måte. Styrets overordnede strategi er at banken skal ha en moderat risiko knyttet til operasjonelle risiko.

Med styring av operasjonell risiko mener vi den prosessen som skal sørge for at banken har en definert risikotoleranse og til enhver tid handler i overensstemmelse med denne. Risikotoleransen vurderes opp mot tapspotensialet for de enkelte hendelsene. Det rettes spesiell oppmerksomhet mot hendelser med lav frekvens og høy konsekvens, dvs. ekstreme, men ikke usannsynlige hendelser som kan medføre store tap for banken. Både faktiske hendelser og potensielle hendelser vurderes.

Styret legger vekt på at alle nye rutiner og produkter skal vurderes med hensyn til operasjonell risiko og annen risiko før prosessene settes i verk. I bankens årlige risikorapportering framlegges for styret avdelingenes vurdering av kvaliteten av egen risikostyring og kontrollarbeid, supplert med en konkretisering av vesentlige risikoer og tilhørende risikoreduserende tiltak. Videre er beredskapsplaner og kontinuitetsplaner sentrale virkemidler i den operasjonelle risikostyringen, og godheten i disse vurderes løpende.

For å måle og følge opp operasjonell risiko har banken etablert et system for registrering og rapportering av tapshendelser i en taps- og hendelsesdatabase. Oversikt over rapporterte tapshendelser rapporteres til styret kvartalsvis.

Leder for risikostyring, som rapporterer til administrerende banksjef, skal bidra til at oppfølging og rapportering av operasjonell risiko skjer på en effektiv og konsistent måte i hele banken. Den enkelte avdelingsleder har fullt operativt ansvar for kvalitet i egen drift. Produkt- og fagansvarlige har et særskilt ansvar for å kontrollere, overvåke og identifisere risikoer, samt bidra til å forebygge tapstilfeller og utbedre områdets risikobilde. Selv om Haugesund Sparebank med bakgrunn i sin størrelse ikke tidligere har vært pålagt å ha en egen intern revisjonsavdeling, har banken i mange år valgt å ha en slik uavhengig funksjon som rapporterer direkte til styret og administrerende banksjef. Fra og med 1. kvartal 2017 er det imidlertid krav i henhold til finansforetaksloven å ha denne funksjonen, da banken passerte kr 10 mrd i forvaltningskapital. Internrevisjonen er en uavhengig og objektiv bekreftelses- og rådgivningsfunksjon som arbeider etter IIA-standardene, og benytter en systematisk og strukturert metode for å evaluere og forbedre effektiviteten og hensiktsmessigheten av organisasjonens prosesser for governance, risikostyring og internkontroll. Banken har også en egen compliancefunksjon, som er organisert sammen med risikostyring. Compliance er en uavhengig og objektiv etterlevelses- og tilretteleggingsfunksjon. Compliance skal sikre at banken etterlever krav til virksomheten fastsatt i eller i medhold til lov, forskrift eller kontrakter. Resultatene av utførte complianceaktiviteter skal rapporteres årlig til styret. Alvorlige forhold skal rapporteres ved første mulige styremøte.