Internasjonalt

I tillegg så man høyere investeringsvekst og fortsatt sterk forbruksvekst. Utviklingen har vært understøttet av en svært ekspansiv pengepolitikk som har inkludert utradisjonelle tiltak, i form av verdipapirkjøp, i mange land. Det lave rentenivået må ses i sammenheng med en prisvekst som har holdt seg lav. I takt med at aktiviteten har økt har sentralbankene i flere land startet utfasingen av de ekstraordinære tiltakene, og også hevet styringsrenten enkelte steder.

USA var et av landene som var tidlig ute med rentekutt og verdipapirkjøp (kvantitative lettelser) for å stimulere til økt økonomisk aktivitet etter finanskrisen. Tiltakene har hatt ønsket effekt og i 2017 tiltok veksten, mens arbeidsledigheten ble ytterligere redusert. Den økende aktiviteten førte til tre rentehevinger fra den amerikanske sentralbanken FED gjennom året, samtidig som det ble iverksatt en gradvis nedskalering av sentralbankens balanse. Den pengepolitiske innstrammingen vil i noen grad kunne bli motvirket av skattereformen som ble vedtatt mot slutten av året.

I Eurosonen fortsatte bedringen i økonomisk aktivitet gjennom fjoråret, og veksten endte antagelig på sitt høyeste nivå siden før finanskrisen.

Fremgangen var bredt basert med økt inntektsvekst og sterkere fremtidstro, som igjen påvirket forbruk og investeringsnivå i en positiv retning. Prisveksten steg noe, men utviklingen var ikke tilstrekkelig sterk til at den europeiske sentralbanken gjorde endringer i den ekspansive pengepolitikken. Imidlertid ble det annonsert at verdipapirkjøpsprogrammet nå vil bli trappet ned. Verdipapirkjøpene vil etter planen bli avsluttet høsten 2018 dersom økonomien ikke opplever ytterligere tilbakeslag.

Situasjonen i fremvoksende økonomier tok seg også opp gjennom fjoråret. Veksten endte samlet sett på 4,5 prosent. Årsaken til fremgangen skyldtes i stor grad positiv utvikling i de råvareeksporterende økonomiene. Kina stod for et solid bidrag, med en vekst i overkant av 6 prosent. Veksten i Kina tilskrives ekspansiv finanspolitikk og høy aktivitet i boligmarkedet. Flere forhold taler for at Kinas veksttakt vil bli noe lavere fremover.

Norsk økonomi

Aktiviteten i Fastlands-Norge tok seg opp i 2017 etter et 2016 med den svakeste veksten siden finanskrisen. Veksten ble om lag fordoblet, til i underkant av 2 prosent. Dette ligger tett opptil den årlige veksttakten som Norges Bank forventer de nærmeste årene.

Boliginvesteringene har vært en av de sentrale bidragsyterne til økt vekst. Som følge av sterk prisutviklingen i boligmarkedet over flere år, og særlig i 2016, ble det igangsatt bygging av et betydelig antall boliger i 2017. I januar 2017 kom det et omslag i boligmarkedet. Prisendringen var særlig markant i Oslo, hvor prisene også hadde steget kraftig mot slutten av 2016. På tross av omslaget endte årsveksten i boligprisene i Norge på 5,7 prosent. Nedgangen fra begynnelsen av årest sammenfalt med  myndighetenes beslutning om videreføringen og tilstramming av boliglånsforskriften. Det er grunn til å anta at omslaget  i markedet vil kunne påvirke boligbyggingen i årene fremover.

En tyngende faktor for veksten i norsk økonomi de senere år har vært fallet i oljeprisen, med påfølgende fall i oljerelaterte investeringer. Gjennom 2017 tok oljeprisen seg opp med om lag 10 USD per fat. Samtidig har nedgangen i aktivitet medført en rekke tiltak som har redusert kostnadsnivået i sektoren. Oljeinvesteringene har trolig bunnet ut og vil øke i tiden fremover. Med forventninger om et høyere investeringsnivå også i øvrige bedrifter, ventes en positiv impuls fra realinvesteringer for økonomien fremover.

Positive utsikter, bedring i reallønnsvekst og et fortsatt lavt rentenivå ga grunnlag for en god forbruksvekst i husholdningene i 2017.

Dette gjaldt særlig forbruk av tjenester. Husholdningene har imidlertid økt sin gjeldsbelastning ytterligere og er, gitt høy andel av boliglån med flytende rente, utsatt for endringer i rentenivået. Arbeidsmarkedet bedret seg gjennom året målt ved både arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) og registrert ledighet hos NAV. Ledigheten var i desember 2017 på 3,8%.

Prisveksten, målt ved konsumprisindeksen (KPI), ble betydelig redusert i 2017, etter å ha nådd en topp på 4,4 prosent sommeren 2016. Den relativt høye prisveksten i 2016 var i stor grad en konsekvens av at den norske kronen hadde falt i verdi, med påfølgende prisvekst på importerte varer. I 2017 avtok denne effekten og prisveksten ble redusert til 1,6 prosent, et nivå godt under styringsmålet for pengepolitikken på 2,5 prosent.

Bedringen av situasjonen i norsk økonomi gjennom fjoråret var ikke av en slik grad at Norges Bank ønsket å heve styringsrenten fra 0,5 prosent. Sentralbanken la vekt på at man bør gå varsomt frem i rentesettingen, men at en første renteheving ikke er langt unna i tid dersom norsk og internasjonal økonomi utvikler seg som forventet.

Finanspolitikken bidro også i ekspansiv retning i 2017. Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet, som måler den underliggende pengebruken av oljeinntektene, økte til ca. 220 milliarder kroner. Målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge innebar dette en vekstimpuls i økonomien på 0,4 prosent. I forhold til kapitalen i Statens pensjonsfond utland (oljefondet) utgjorde underskuddet 2,9 prosent i 2017, en tidel lavere enn handlingsregelen. Regelen ble i 2017 redusert fra 4 til 3 prosent for å reflektere en lavere forventet realavkastning fra oljefondet (Statens Pensjonsfond Utland), hvilket isolert sett taler for lavere innfasing av midler fra oljefondet inn i norsk økonomi. (Kilde: Sparebankforeningen).

Situasjonen i Haugesundregionen

Arbeidsledigheten i Haugesundregionen gikk ned i 2017, men ligger fremdeles litt over landsgjennomsnittet. De tre store industriarbeidsplassene, Aibel, Hydro og Kårstø, melder om fortsatt høy aktivitet.

Arbeidsmarkedet

Ved utgangen av 2017 hadde Norge en netto arbeidsledighet på 2,4 prosent mot 2,8 prosent året før.  I følge tall fra NAV var 8.059 personer i Rogaland helt uten arbeid ved utgangen av 2017. Det er en nedgang på 31 prosent fra året før. Av den totale arbeidsstyrken i Rogaland var 3,2 prosent ledige. Hvis vi også tar med arbeidssøkere på tiltak, var bruttoledigheten i Rogaland på 4,2 prosent.

Ved utgangen av 2017 hadde Haugesund 593 helt arbeidsledige. Disse utgjør 3,1 prosent av arbeidsstyrken mot 4,4 prosent året før. De øvrige kommunene i Nord-Rogaland hadde en ledighet på mellom 1,6 og 3,0 prosent. Bømlo og Sveio hadde en ledighet ved utgangen av 2017 på henholdsvis 2,4 og 2,2 prosent. Arbeidsledigheten i Hordaland falt med 20 prosent i 2017 til 7.644 personer, noe som utgjør 2,7 prosent av arbeidsstyrken. Bruttoarbeidsledigheten i Hordaland utgjorde 3,5 prosent. Ved utgangen av 2017 var det i Rogaland og Hordaland henholdsvis 1.698 og 2.118 ledige stillinger. (Kilde: NAV).

Den maritime næring

Etter en dramatisk omsetningssvikt i 2016, fikk den maritime næringen et ørlite pluss i 2017. I følge tall fra Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland, hadde bedriftene i foreningens nedslagsfelt en omsetningsvekst i fjor på 1,3 prosent. Samlet omsetning i 2017 endte på 40,3 milliarder kroner mot 39,8 milliarder kroner året før. Tallet er basert på opplysninger fra medlemsbedrifter i Maritimt Forum og dekker Nord-Rogaland og Sunnhordland inkludert Austevoll. Den maritime næringen i Haugesund omsatte i 2017 for 15,2 milliarder kroner.

Antall sysselsatte i den maritime næringen i Haugesund viste en økning på 167 personer i 2017 til 5.577. Totalt for hele regionen er 16.001 personer sysselsatt innen den maritime næringen. Det er 1.391 flere enn året før. Når det gjelder rederiene i regionen, så hadde disse totalt 8.282 ansatte, en økning på 1.527 fra året før. Av de 8.282 rederiansatte var 2.793 norske sjøfolk, mens 4.738 var utenlandske sjøfolk. I 2017 var det 751 ansatte ved rederikontorene, en nedgang på 111 personer fra året før. Ved utgangen av 2017 besto den lokale flåten av 381 skip på til sammen 4,1 millioner bruttotonn.

Verftsindustrien

Mens verftsindustrien i 2016 fikk en omsetningssvikt på 45 prosent, ble det nullvekst for næringen i 2017. I følge tall fra Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland omsatte den lokale verftsindustrien for 10 milliarder kroner i 2017 – det samme som året før. Antall sysselsatte i verftsindustrien økte med 37 personer til 4.094. Siden høsten 2014 har Aibel-konsernet redusert antall ansatte gjennom flere omganger.  Mens konsernet ved utgangen av 2014 hadde 1.900 ansatte tilknyttet Haugesund, er tallet nå redusert til 1.640.

I 2017 har det vært stor aktivitet ved verftet i forbindelse med prefabrikasjon og sammenstilling av borestøttemodulen til Johan Sverdrup. I tillegg til Johan Sverdrup har det vært høy aktivitet i forbindelse med prefabrikasjon og bygging av moduler til Dvalin-prosjektet i 2017. Aibel hadde høy aktivitet ved kai og i dokken også i 2017.

Ellers har mange av de ansatte i Haugesund vært sysselsatt med modifikasjons- og vedlikeholdsarbeid på installasjoner i Nordsjøen og ved Kårstø-anlegget. Det familieeide industrikonsernet Westcon Group i Ølensvåg hadde i 2017 en omsetning på 1,4 milliarder kroner mot 2,1 milliarder året før. Antall faste ansatte lå i 2017 på ca. 750, en liten nedgang fra året før. Over halvparten av de ansatte er tilknyttet anlegget i Ølensvåg. Gjennom søsterselskaper som Westcon Yards, Westcon Power & Automation, Westcon Løfteteknikk og Westcon Geo tilbyr Westcon et bredt spekter av tjenester og produkter.

Kårstø

Både i form av faste arbeidsplasser og investeringer er Kårstøanlegget i Tysvær blant bærebjelkene i det lokale næringslivet. Siden oppstarten i 1985 er det investert for rundt 53 milliarder kroner i landanlegget på Kårstø. I 2014 ble det besluttet at gassen fra Johan Sverdrup-feltet skal føres i land til Kårstø. Det er forventet at den første gassen fra Sverdrup-feltet vil ankomme Kårstø i 2019.

Etter krav fra Stortinget vil Sverdrup-feltet bli forsynt med elektrisk kraft fra land. På Haugsneset, litt øst for Kårstø-anlegget, bygges det nå en omformerstasjon som skal forsyne nevnte felt med strøm. Omformerstasjonen, fase 1, vil bli ferdigstilt i løpet av 2018. På selve Kårstøanlegget har Statoil i dag i underkant av 700 fast ansatte mot 750 året før.

I tillegg kommer rundt 400 ansatte fra innleide firmaer som driver med vedlikehold eller har støttefunksjoner tilknyttet anlegget. I tillegg til arbeidsplasser ved både Kårstø og Bygnes, gir Kårstøanlegget og rørledningene store inntekter til de berørte kommunene på Haugalandet i form av eiendomsskatt. I 2017 betalte Gassco ut 196 millioner kroner i eiendomsskatt til berørte kommuner på Haugalandet hvorav Tysvær er den kommunen som mottar mest.

Hydro

Høy dollarkurs og stigende aluminiumspriser på verdensmarkedet gjorde at Hydro Karmøy fikk en kraftig resultatforbedring i 2017. Samlet hadde metallverket og valseverket en omsetning i 2017 på 6.516 millioner kroner, en økning på 1.143 millioner kroner fra året før. Driftsresultatet endte på 570 millioner kroner, en resultatforbedring på 206 millioner kroner eller 57 prosent.

Ved utgangen av 2017 hadde Hydro Karmøy 748 fulltidsansatte ved metallverket og valseverket, en økning på 88 fra året før. Økningen i antall ansatte har sammenheng med oppstarten av den nye pilotfabrikken. De første elektrolysecellene til pilotfabrikken startet opp i januar 2018. Fabrikken har kostet 4,3 milliarder kroner, og er verdens mest klima- og energieffektive aluminiumsproduksjonsbedrift.

Den nye fabrikken har i overkant av 50 fast ansatte. Forventet årlig produksjonskapasitet er på 75.000 tonn. Til sammenligning ble det i 2017 produsert 194.754 tonn primæraluminium ved Hydro Karmøy.

Handel

Justert for prisvekst kan samtlige av kjøpesentrene i regionen melde om nedgang i omsetningen for 2017. Den negative trenden er på linje med resten av Rogaland. Oasen Storsenter omsatte i 2017 for 979 millioner kroner. Det er en nedgang på 25 millioner kroner eller tre prosent fra året før. Amandasenteret fikk en nedgang i omsetningen i 2017 på 1,5 prosent. Med en omsetning på 1,325 milliarder kroner er likevel Amandasenteret suverent størst blant våre lokale kjøpesentre. Aksdal Senter i Tysvær omsatte i 2017 for 246 millioner kroner, en nedgang på ni millioner kroner fra året før.

Markedet er det eneste av de store kjøpesentrene på Haugalandet som fikk økt omsetning i 2017. Etter flere år med nedgang, økte omsetningen ved Markedet med to millioner kroner til 282 millioner kroner. Justert for prisveksten er dette likevel en nedgang. Det finnes ingen sammenlignbare tall for handelen i Haugesund sentrum.

Kommunikasjon og reiseliv

Gjennom selskapet Destinasjon Haugesund & Haugalandet har det de senere årene blitt satt inn store ressurser på å fokusere på Haugesundregionen som reisemål. Et av satsingsområdene har vært å få utenlandske cruiseskip til Haugesund. Denne satsingen har gitt positive resultater. I 2017 hadde Haugesund 33 anløp av store turistskip med et samlet passasjertall på rundt 60.000. Flertallet av cruiseturistene var fra Storbritannia, Tyskland og Spania. For 2018 er det ventet 44 cruiseskip til Haugesund med i alt 74.000 passasjerer.

Til tross for redusert rutetilbud til utlandet, hadde Haugesund lufthavn Karmøy 1,1 prosent flere passasjerer i 2017 sammenlignet med året før. Totalt hadde Haugesund lufthavn 632.633 passasjerer i 2017, det vil si 6.824 flere enn i 2016. Mens innenlandstrafikken økte med 0,9 prosent, ble utlandstrafikken redusert med hele 21,4 prosent. Reduksjonen i antall flyavganger til utlandet gav rundt 14.100 færre passasjerer, men til tross for reduksjon i antall innenlandsruter (Bergen lagt ned) økte innland med nesten 20.000 flere passasjerer. Når det gjelder utlandsforbindelser, hadde Haugesund lufthavn Karmøy en helårsrute til Gdansk samt sommerruter til København, Alicante og Malaga. To reiseoperatørselskaper tilbød dessuten charterflyvninger til Gran Canaria i vinterhalvåret. I deler av sommerhalvåret 2017 ble det tilbudt charterflyvninger til Chania (Kreta), Las Palmas (Mallorca), Bourgas (Bulgaria) og Antalya (Tyrkia). Gjennom det lokale reisebyrået GoTo ble det i 2017 satt inn enkeltflygninger til London Standsted (England) og Kalmar (Sverige).

Hoteller

Hotellnæringen i Haugesund hadde et svært godt år i 2017. Mens det i Norge generelt ble solgt tre prosent flere hotellovernattinger enn året før, var økningen i Haugesund på 13,9 prosent. Det ble i fjor solgt 230.966 gjestedøgn ved de ti overnattingsstedene i byen mot 202.807 året før. Hovedårsaken til økningen i Haugesund var den store aktiviteten ved Aibel. Haugesund hadde i 2017 1.820 senger fordelt på 967 rom. Den gjennomsnittlige utnyttelseskapasiteten  for hotellrom i Haugesund i 2017 var på 53,9 prosent mot 48 prosent året før. (Kilde: SSB).

Bilsalget

Personbilsalget på Haugalandet økte med hele 19,3 prosent i 2017 til 3.406 enheter sammenlignet med året før. I landet for øvrig økte personbilsalget med 2,6 prosent til 158.650 enheter. Salget av varebiler i regionen økte med 5,4 prosent til 899 enheter. Tilsvarende tall for hele landet viser en nedgang i salget av varebiler på 0,5 prosent til 35.838 enheter. (Tallene er innhentet fra Opplysningsrådet for veitrafikken og omfatter kommunene Haugesund, Karmøy, Tysvær, Vindafjord, Utsira, Etne, Bokn, Sveio og Bømlo.)

Høgskulen på Vestlandet

1. januar 2017 ble Høgskolen Stord/Haugesund en del av den nye Høgskulen på Vestlandet. Den nye høgskolen har 16.000 studenter og 1.800 ansatte fordelt på fem steder, Førde, Sogndal, Bergen, Stord og Haugesund. Den nye høgskolen er en av de største i landet og tilbyr et bredt spekter av yrkesnære utdanninger. Studentmiljøet i Haugesund har vokst og utviklet seg de siste årene, og utgjør en viktig faktor for byens økonomi. I Haugesund er det for tiden rundt 1.800 studenter samt 170 forskere, lærere og administrativt personale.

Jordbruk

Vindafjord er fremdeles den største landbrukskommunen i regionen. Etter flere år med nedgang i antall gårdsbruk, har trenden nå snudd. I 2017 var det registrert 380 aktive gårdsbruk i kommunen, mot 367 året før. Av de 380 gårdsbrukene var det 122 som mottok støtte for melkeproduksjon; ett gårdsbruk mer enn året før. I Tysvær gikk antall aktive gårdsbruk opp med fire til 252, mens antall melkekvoter gikk ned med åtte til 55. I Bokn gikk antall aktive gårdsbruk ned med ett til 41, mens antall melkekvoter gikk ned med en til syv.

På Bømlo har antall aktive gårdsbruk gått opp med fire til 99, mens antall gårdsbruk med melkekvoter er det samme som året før, nemlig 5. I Sveio var det registrert 146 aktive gårdsbruk i 2017. Det er en økning på seks fra året før.  Antall gårdsbruk med melkekvoter har gått ned med en til 15.  Av kommunene på Haugalandet er Haugesund den som har færrest aktive gårdsbruk. Antall aktive gårdsbruk gikk i 2016 ned med tre til 28 hvorav tre har melkekvoter. Antall melkekvoter i Haugesund er likt fra året før.

Fiskeri

Veksten i norsk sjømatnæring fortsatte i 2017. Totalt ble det i 2017 eksportert fisk for 94,5 milliarder kroner, en økning på 3 prosent fra året før. Sjømatnæringen befester derved sin posisjon som Norges nest største eksportnæring etter petroleumsnæringen. Havbruksnæringen sto for 67,6 milliarder kroner, mens villfisknæringen sto for 26,9 milliarder kroner. Ved utgangen av 2017 var det registrert 267 fiskefartøy i Haugesundregionen. Det er en økning på 2 fartøyer fra 2016. Av disse er 12 havfiskefartøy med en lengde på over 28 meter. Karmøy har totalt 76 fiskefartøy hvorav 5 er havfiskefartøy.

Bømlo har hele 115 fiskefartøy hvorav 6 er havfiskefartøy, mens Bokn har 1 havgående fiskefartøy av totalt 21. 394 personer i Haugesundregionen sto ved utgangen av 2017 registrert med fiske som hovedyrke. Det er fire flere enn året før. Ved utgangen av 2017 var det registrert 11. 316 fiskere (+ 80) og 6.038 fiskefartøy (+ 79) i Norge. Økningen i antall fiskefartøy kom for det aller meste i de minste båttypene. Antall fulltidsfiskere økte med 67 i 2017 til 9.493. Karmøy og Bømlo er de største fiskerikommunene i regionen med henholdsvis 161 og 155 aktive fiskere.

Kulturliv

Haugesundregionen kan vise til et bredt og variert kulturtilbud. Haugesund Sparebank er samarbeidspartner for en rekke kulturarrangementer, og er en av hovedsponsorene for Den norske filmfestivalen og Den norske filmprisen Amanda. Samlet besøkstall for Filmfestivalen 2017 i form av bransjefolk og publikum var litt over 23.000, det samme som året før. Etter en kraftig økning i kinotallet i 2016, falt besøkstallet i 2017 med 9 prosent til 186.848.

Også Sildajazzen hadde en tilbakegang i 2017. Antall besøkende gikk ned fra rundt 60.000 til 50.000 fordelt på 199 arrangementer og forestillinger. Totalt ble det i 2017 solgt i underkant av 20.000 billetter ved de ulike arrangementene under Sildajazzen, en nedgang på ca. fem prosent fra året før. Gjennom 2017 har Haugesund befestet sin posisjon som en av landets ledende festival- og kulturbyer. Noe av det som særpreger kulturlivet i Haugesund er bredden og variasjonen. Kulturlivet i regionen er også stort og bredt fra Midtsommarfest i Tysvær, Vikedal Roots Music Festival i Vikedal, Fartein Valen-festivalen i Sveio og Kanaldagene på Bømlo.

Haugesund Sparebank er en viktig sponsor og samarbeidspartner for de fleste av de nevnte kulturarrangementene. Banken er også en viktig samarbeidspartner og sponsor for det øvrige lokale kultur-, idretts- og foreningsliv i Haugesund, Vindafjord, Tysvær, Bømlo, Sveio og fastlandssiden av Karmøy.