Kredittindikatoren (K2) viste en samlet vekst for 2016 på 4,8 prosent, denne økte gjennom 2017 til 6,3 prosent ved utgangen av desember. For husholdningene var veksten 6,5 prosent ved utgangen av desember 2017, mens tolvmånedersveksten for de ikke finansielle foretakene var 6,4 prosent. Kommuneforvaltningens gjeldsvekst var 4,9 prosent fram til utgangen av desember 2017.

Gjeldsveksten for husholdningene har over lengre tid vært høyere enn veksten i disponibel inntekt. Noe som har resultert i at husholdningenes gjeldsbelastning har økt de senere årene. Norges Banks utlånsundersøkelse ved inngangen til 2017 indikerte imidlertid innstramming i bankenes kredittpraksis som følge av endringene i boliglånsforskriften. Og som varslet strammet banken inn kredittpraksisen overfor husholdningene i 1. kvartal 2017. Innstrammingen begrunnes med endringene i boliglånsforskriften som trådte i kraft 1. januar. Innstrammingen gjelder først og fremst lånebetingelser knyttet til maksimal gjeldsgrad (gjeld i forhold til inntekt). Resten av året har kredittpraksisen ligget relativt stabilt.

De siste årene har det vært høy vekst i boligpriser og husholdningenes gjeld. Siden våren 2017 har boligprisene falt. Oppgangen i norsk økonomi kan iflg. Norges Bank tilsi at et eventuelt videre fall i boligprisene blir begrenset. Husholdningenes kredittvekst er fortsatt høy, men Norges Bank antar at over tid vil lavere boligprisvekst dempe gjeldsveksten. Lav arbeidsledighet og gradvis høyere inntektsvekst kan tilsi at et eventuelt videre fall i boligprisene blir begrenset.

Høy vekst i boligpriser og gjeld har økt husholdningenes sårbarhet de siste årene. Ifølge Finanstilsynets rapport «Finansielt utsyn – november 2017» er husholdningenes gjeldsvekst fortsatt høyere enn inntektsveksten. Omslaget i boligmarkedet har til nå ikke vist seg i lavere kredittvekst. Rentebelastningen til husholdningene er likevel lav på grunn av lav rente.